Pakket muffeledd– Fram til introduksjonen av gummitette muffer (rundt 1930) ble rør og beslag i støpejern hovedsakelig skjøtet ved hjelp av pakkede muffer. Dette var ikke fastspente ledd. Det pakkede muffeleddet er stivt og er ikke tett ved bevegelse.
Rørskjøten er av enorm betydning for påliteligheten til en rørledning. På området jernrør ble fordelene med gummitette muffeskjøter oppdaget veldig tidlig. Gummitetningen gir tross alt rørledningen fleksibilitet som gjør at den kan tilpasse seg påkjenningene som produseres av trafikkvibrasjoner og bakkebevegelser samt tøynings- og kompresjonskrefter i rørløpet uten uheldige effekter på tettheten ved koblingspunktene.
Skruede muffeforbindelser– Den skruede muffeforbindelsen har vært brukt i lang tid. Konstruksjonsutforming og dimensjonering er bestemt i detalj i standarder. Innsiden av muffen og utsiden av skrueringen er støttegjenger i henhold til belastningsretningen. En skruering komprimerer aksialt det elastiske tetningselementet, som har hardgummibeskyttende kanter foran og bak, inn i sitt sete gjennom en glidering. Dette produserer tetningen mellom muffen og tuppenden. Beskyttelseskantene forhindrer at den myke gummidelen under kompresjon i midten presses ut i tetningsspalten.
De nødvendige vinkelavbøyningene – skjøten tillater avbøyninger på inntil 3 grader fra retthet – produseres kun under montering etter tiltrekking av skrueringen. I dag brukes muffeforbindelsen kun til beslag i området fra DN 40 til DN 400. En fastskrudd skjøt kan produseres ved bruk av tilleggselementer.
Bolte kjertelledd –Den boltede pakkforbindelsen har også vært i bruk lenge. Dens dimensjonale konstruksjon er dekket av standarder. Her er det glanden som trykker gjennom T-hodebolter på det kileformede tetningselementet, som har en hard gummibeskyttende kant foran. Tetningsprinsippet er praktisk talt det samme som med den skruede muffeforbindelsen. De nødvendige vinkelavbøyningene – skjøten tillater også avbøyninger på opptil 3 grader fra retthet – produseres først etter at skjøten er montert. I disse dager brukes boltforbindelsen kun i kombinasjon med visse typer beslag i området fra DN 500 til DN 1000.
Trykk på leddet– Denne skjøten ble utviklet i 1956. I dag brukes gummitette påskyvningsskjøter overveiende til duktiljernsrørledningene. Tetningselementet er produsert av en blanding av hard og myk gummi. Den gummipakede push-on-skjøten er den raskeste og enkleste å montere skjøten og er derfor den mest brukte skjøten for vann- og avløpsservice i dag. Fordi skjøten er flasketett, kan push-on skjøter brukes i våte grøftforhold og under vannforhold. Disse skjøtene brukes normalt til underjordiske rørledninger av duktilt jern (rør, beslag, ventiler). Dette er fleksible, gummitette skjøter som gir både tekniske og økonomiske fordeler ved montering.
Mekaniske ledd– Den mekaniske skjøten ble utviklet for bruk i gassindustrien på slutten av 1920-tallet, men har siden blitt mye brukt i vannindustrien. Denne skjøten har standardiserte dimensjoner og bruker det grunnleggende prinsippet for pakkboks og pakkboks, med en gummipakning som komprimeres av pakkboksen. Denne skjøten er erstattet av push-on skjøt for de fleste bruksområdene. Imidlertid brukes den mekaniske skjøten fortsatt i enkelte underjordiske installasjoner, først og fremst på beslag.
Flensede skjøter– Flensledd er en av de eldste leddene. Det er en stiv skjøt som hovedsakelig brukes i overjordiske installasjoner som åpne bukter og rørgallerier. En flensforbindelse består av to flenser, et tetningselement og et visst antall sekskantbolter med muttere og skiver. Materialet til tetningselementet avhenger av bruksformålet i hvert enkelt tilfelle. Flensene til duktiljernsrør, armaturer og ventiler er forsynt med hevede tetningsflater. Den gir en vanntett forsegling.
Flensskjøter er fastholdende, men ikke bevegelige skjøter, og de overfører lengde- og bøyespenninger fra rør til rør. De individuelle fordelene med push-on skjøter og flensforbindelser kan kombineres ved å installere flensmuffer og flensstudser på flensene til armaturer.
Flensforbindelser har en tendens til å være foretrukket for rørledninger over bakken, som brukes for eksempel i pumpehus, vannverk eller forhøyede tanker. Når det gjelder stengeventiler i urbane vannforsyningsnett, ble flensskjøten i flere tiår også normalt brukt i underjordiske rørledninger av hensyn til vedlikehold og reparasjon.
Begrensede ledd– Dette er spesielle typer push-on eller mekaniske ledd designet for å gi langsgående tilbakeholdenhet. Det fastholdte leddet brukes i forbindelse med eller i stedet for skyveblokker for å gi tilbakeholding mot skyvekrefter på grunn av de indre trykket. Ulike typer faste skjøter er tilgjengelige for hele spekteret av størrelser av duktile jernrør.
Kuleledd– Boltløse konfigurasjoner av kuleledd gir fleksibilitet (maksimal avbøyning på 15 grader per ledd) og begrenser leddseparasjon. Disse skjøtene spesifiseres ofte i kryssinger under vann, steder som trenger store endringer i linjeføring og grad, og i geologisk farlige områder (utsatte for jordskjelv).
Diverse ledd– Dette er en rekke diverse skjøter, hvorav de fleste er modifikasjoner av den mekaniske skjøten. Diverse skjøter med pakkbokskonfigurasjon er utviklet for bruk med tapping
